Byer er fremtiden, så fremt de bygges riktig

Oslo kommer dårligst ut blant de skandinaviske byene i Ericssons rapport som måler bærekraftig byutvikling og IKT-modenhet blant verdens byer. Smart byplanlegging er en av hovedfaktorene for å nå høyere opp på rangeringen.

Verden er på vei inn i en æra der byenes økonomiske og politiske påvirkning øker hurtig. Flertallet av verdens befolkning bor i byer, og urban bosetting øker. Byer er derfor avgjørende for å løse de store sosiale, miljømessige, og økonomiske utfordringene vi står overfor. For Norge sin del er det spesielt aktuelt å se på boligutvikling i byene. Norske byer er i sterk vekst, og har behov for å holde tritt med befolkningsveksten. En forutsetning for å redusere byens CO2-utslipp er at en stor del av veksten må skje ved transformasjon og fortetting i den allerede bygde byen.



Utfordringen er å ivareta innbyggernes livskvalitet og interesser gjennom å skape gode boliger og uteareal på de rette stedene. Fremtidens byer karakteriseres blant annet ved at:

  • Byer og samfunn er robuste, samtidig som de er tilpasningsdyktige. Nabolag er steder der du både bor, arbeider, handler og underholdes. Innbyggerne har med korte avstander tilgang til viktige tilbud og det du trenger i hverdagen.
  • Nabolagene kjennetegnes ved effektiv bruk av ressurser; individer, organisasjoner og bedrifter deler arealer, eiendeler og tjenester i utstrakt grad.
  • Grønne områder skaper en sammenhengende følelse av natur i de urbane områdene. De bidrar til byens økosystem ved å rense luften, håndtere vannføring, og øker det biologiske mangfoldet.

Heldigvis registrerer jeg at norske politikere er enige i disse tankene. I Oslo kommunes vedtatte kommuneplan kan man blant annet lese:

Oslo kommune vil kanalisere en stor del av veksten til indre by og dens randsoner, der kollektivtilbudet er best. Slik styrkes også Oslos bymessige karakter og muligheten for å utvikle flere urbane kvaliteter. Dette kommer til uttrykk gjennom at flere områder får økt tetthet og et styrket kultur-, handels- og tjenestetilbud, samt mer attraktive by- og gaterom. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser, samtidig som det gjør byen mer attraktiv å bo i.

Vi er åpenbart enige om hvordan fremtidens byer bør se ut, men hvordan kan man sikre at vi bygger i henhold til disse målene? Svaret er god planlegging, og god planlegging bygger på fakta. Vi tror at det er mulig å designe fremtidens smarte byer gjennom bruk av geografisk informasjonsteknologi og -data. I Geodata jobber vi hver dag med å gjøre det enkelt å samle informasjon, presentere det forståelig og dermed konkludere på riktig grunnlag. Kart er et sentralt verktøy i god byplanlegging, der disse visjonene skal realiseres, og vi jobber med å bistå en rekke aktører, både i det offentlige og private, med å utvikle fremtidens byer. Hvis du ønsker å se mer av hvordan vi jobber med Smarte byer finnes det masse informasjon her

Smarte veier: Bedre beslutninger med hobbydata og sanntidsdata

Ved hjelp av hobbydata (crowdsourcet data) kan vi planlegge nye veier smartere. Vi kan samle inn data om folks faktiske bevegelser og dermed ha et helt annet beslutningsgrunnlag enn det vi tradisjonelt har hatt. Med riktig informasjon i sanntid kan vi hjelpe folk til å ta bedre beslutninger om veivalg og transportvalg. Disse tiltakene sammen er et langt steg på vei - for en smartere vei. 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi ved hjelp av data fra appen Strava kombinert med plandata fra Oslo kommune og data fra Statens vegvesen kan se hvor sykkelveiene faktisk bør plasseres. Hva om vi tilsvarende benytter data fra bilenes gps til å se hvor folk kjører når og kombinerer dette med faktiske data om veier, kollektivtransport i sanntid og kjente kjøremønster? 

Da snakker vi muligheter for å koble sammen data, la oss si i en app, der innbyggerne kan velge transportalternativ basert på disse dataene. Tenk deg at Lene står i Asker, hun skal på jobb og vurderer bil eller tog. Appen forteller henne at trafikken står bom stille mens togene går på skinner. Valget er enkelt. Hun tar toget og bidrar dermed til at det blir bittelitt mindre press på veinettet den dagen. Man har tidligere sett at det ofte er små endringer i publikums valg som gir store utslag. Summen av mange små og riktige beslutninger har stor effekt. Ved å påvirke (og optimalisere) publikums beslutninger får man smartere veier.  



Dette er bare ett eksempel på mulighetene når vi kobler sammen forbrukerdata, geografiske data og sanntidsdata.  

Denne uken snakket kollega Tore Jensen om akkurat dette på konferansen Smarte Veger. Litt mer om foredraget han holdt.
 

Forsikring kan vinne marked med høyteknologiske kart

Forsikringsbransjen er en av de bransjene som er spådd å stå overfor en større revolusjon de neste årene. Den viktigste driveren for denne revolusjonen er først og fremst ny teknologi. Også her vil man oppleve en økt grad av automatisering og «robotisering», både i dialogen med kunde og i hvordan man håndterer forsikringssaker. Et av de områdene hvor teknologi vil ha størst påvirkning er i hvordan man er i stand til å tilby kunder skreddersydde prismodeller. Forsikringsselskapene vil i stadig større grad vite mer om kundene gjennom Internet of Things-teknologi (IoT): tilkoblede biler som deler ditt kjøremønster, gjennom personlig helseteknologi med såkalte «wearables» à la Fitbit og lignende applikasjoner som monitorerer vekt, hvilepuls og aktivitetsnivå.

Avansert kartteknologi er et annet område som setter forsikringsselskapene i stand til å tilby mer skreddersydde prismodeller og dermed bli mer konkurransedyktige i kampen om kundene. Gjennom å kombinere data om kundene med data om områder som er utsatt for naturødeleggelser, brannfare, eller kriminalitet er man i stand til å bygge presise analyser og skape en unik innsikt i forsikringsporteføljens risiko. Dette kalles «Location Analytics» og blir i stadig større grad tatt i bruk som grunnlag for prising. Mens man tidligere differensierte pris basert på postnummer og innenfor et relativt grovt rutenett, er man med geografiske analyser i stand til å differensiere basert på hvor en eiendom er plassert i terrenget og ta hensyn til høydeforskjeller. Man kan beregne risiko for overvann og vann i kjeller eller for innbrudd og hærverk. Med geografiske analyser eller «Location Analytics» kan man også identifisere potensielle kunder i et område med lavere risiko som man vil være i stand til å kunne gi en konkurransedyktig pris. Figuren nedenfor illustrerer hvordan man kobler sammen data for flomsoner, kvikkleire og brannfare.


Klikk på figuren for å lese mer detaljert om hva Location Analytics er og kan benyttes til.

Som kunde vil man nok noen ganger oppleve denne utviklingen som et tveegget sverd hvor det for noen betyr at de vil få en riktigere, og dermed bedre pris, i forhold til den risikoen de representerer. For andre igjen vil riktigere pris bety en dyrere forsikring. 

For forsikringsselskapene handler det derimot om å få en bedre forståelse og styring av den totale risikoen i en portefølje av kunder. Den 1. Januar trådte et EU-direktiv kalt Solvens II i kraft, som la til grunn strengere krav til forsikringsbransjens risikostyring. Målet er å sørge for et mer stabilt forsikringsmarked, lignende hva vi ser i finansnæringen ellers. Dette er i det store og hele en heldig utvikling for samfunnet, og legger til rette for en mer rettferdig fordeling av enhvers innskudd i forsikringspotten. Location Analytics gjør dette arbeidet både håndterlig og enkelt for selskapene på markedet.

Det er samtidig potensielt store utfordringer rundt personvern knyttet til dette, noe som krever at flere aktører involveres når slike systemer implementeres. Min mening er uansett at vi må legge til rette for at teknologien kan skape et bedre samfunn.

Geir
 

Norge kommer ingen vei uten digitale ledere

Denne uken deltar jeg for første gang på Arendalsuka. Det skal bli utrolig spennende å møte både politikere og samfunnsdebattanter i foredrag og debatter. Vi skal delta på IKT-Norges stand sammen med andre aktører i IT-Norge, og ikke overraskende vil temaet være smarte byer.

Grunnen til at vi er tilstede er todelt. Vi er der selvfølgelig for å suge til oss kunnskap og innsikt i både samfunnsdebatten og forskjellige problemstillinger tilknyttet samfunnets utvikling, men først og fremst er vi der for å kunne bidra til å øke teknologiforståelsen hos våre folkevalgte og offentlige ledere.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet har i ulike sammenhenger vært svært eksplisitt på viktigheten av at offentlige toppledere har digital og teknisk kompetanse. Vi vet at vi lever i et samfunn med store økonomiske utfordringer foran oss. Reallønnen til norske arbeidstagere synker, og produktiviteten halter. I Produktivitetskommisjonens andre rapport fra februar blir det konstatert:

Det er store samfunnsmessige gevinster ved å øke digitaliseringen i hele samfunnet og det må legges til rette for digital infrastruktur. Det gjelder også i offentlige virksomheter, hvor ny teknologi kan gi et stort potensial for effektivisering. Det kreves en bedre samhandling mellom IKTsystemer i offentlig forvaltning og en samordnet offentlig informasjonsforvaltning, som også omfatter kommunesektoren.

Mckinsey utgav på sin side en rapport sent i 2014, som anslo at den globale kostnadsreduksjonen som følge av digitalisering kunne være så høy som 1000 milliarder dollar.

Skal man kunne drive og lede digitaliseringen av offentlig sektor, og dermed øke produktiviteten i samfunnet vårt, kreves det at offentlige beslutningstakere forstår både mulighetene og utfordringene som teknologien medfører.

Vi skal gjøre vårt, ved å selvfølgelig snakke om hvordan teknologi og geografiske data kan være med på å bygge fremtidens smarte byer. Et eksempel vi kommer til å snakke om er hvordan moderne IT-teknologi kan forbedre nødetatenes responstider dramatisk. I vår demonstrasjon viser vi hvordan det er mulig å kontinuerlig dynamisk plassere ambulanser der hvor folk til enhver tid er og hvor ting skjer.



Mine forventninger for uken er i utgangspunktet lave, men jeg er optimistisk. Om jeg så bare klarer å åpne øynene og øke teknologiforståelsen til én politiker, byråkrat eller leder, så er det verdt turen!

Geir

 

Kunnskap om dine kunders behov er ikke forbeholdt Silicon Valley

I en tid der webanalyse og big data er buzz-ord når det kommer til å forstå kundenes behov, er det rart at ikke flere prøver å forstå hva som skjer i den analoge verden. Ethvert selskap som bygger en digital tilstedeværelse er godt innforstått med behovet for sofistikert web-analyse. Faktisk bruker 98% av amerikas 500 største internettforhandlere en eller annen form for web-analyse. Det er blitt et essensielt verktøy for å forstå kundenes forbrukermønster, og for å utvikle forbedringer i driften av butikk.

På tross av den omfattende bruken av analyse på nett, bruker relativt få selskaper med fysiske butikker avanserte analyseverktøy for å forstå omverdenen. Dette gjelder både det eksisterende kundegrunnlaget for en butikk og potensielle nye kunder når en ny butikk skal etableres.


«Location analytics» er en teknologi som setter relevant informasjon i system for å hjelpe selskaper i å forstå sine kunders behov. Hvis du driver en butikk innenfor detaljhandelen, kan det for eksempel være relevant å vite gjennomsnittsalderen på menneskene som bor i nærheten av din butikk, gjennomsnittsinntekten, og hvorvidt dette er barnefamilier eller ikke. Denne informasjonen gir verdifull og unik innsikt i hvilke produkter du skal satse på, både når det gjelder utvalg og pris. På samme måte som algoritmer med høy presisjon kan styre hvilke annonser du ser og hvilke tilbud du får på en nettbutikk, kan algoritmene i «location analytics»-teknologien beregne beste beliggenhet eller mix av vareutvalg ut i fra hvor den fysiske butikken er plassert.


Nedenfor ser du et eksempel på hvor en algoritme har analysert kundegrunnlaget til to steder basert på en kjøreavstand i tid fra butikken på fem minutter i bil. Algoritmen beregner det potensielle kundegrunnlaget og beregner fordeling i alder og inntekt (NB: De to adressene i hhv Sandvika og Lørenskog er tilfeldig valgt. Data er basert på tall fra SSB).  



Man ser umiddelbart at lokasjonen i Lørenskog har et betydelig større kundegrunnlag, men inntekt- og aldersfordelingen tilsier at type vareutvalg og produkter du vil kunne selge i de to områdene vil være svært forskjellig.


Vi lever i kundens tidsalder, der selskaper må omfavne en form for intimitet med sine kunder ? både online og offline. Jeg er ikke i tvil om at mange selskaper vil fortsette å seile blindt inn i horisonten når det kommer til å forstå sitt kundegrunnlag og sine kunders forbruksmønster. Noen vil klare seg helt fint, men mange vil sannsynligvis bomme når de skal ta beslutninger på sviktende grunnlag, som for eksempel «magefølelse». De selskapene som lykkes vil derimot være de som omfavner og forstår kundenes behov, og benytter data og algoritmer ? som «location analytics» - som gjør dette mulig.

 Les mer om våre løsninger for retailbransjen, Location Analytics, på våre hjemmesider

 

Smarte byer handler om god design

Det er mye snakk om smarte byer, men hva er egentlig en smart by? De fleste ser nok for seg en by full av avansert teknologi, sensornettverk og automatiske systemer for varsling av når søppelkassene er fulle. Forrige uke presenterte jeg på Abelias konferanse Smart innbygger - smart by hvor temaet var nettopp smarte byer. Etter å ha jobbet med denne tematikken en stund har det blitt mer og mer tydelig for meg hvor lite dette handler om teknologi og hvor mye det handler om brukeropplevelse ? hvordan vi opplever at byen vi bor i er tilrettelagt for våre behov, eller med andre ord: god design.

I en smart by føler du deg trygg - fordi politiet er tilstede der folk er, når ting skjer. I en smart by blir du inspirert til å investere i solceller på taket, fordi kommunen forteller deg om potensialet for innsparinger for akkurat ditt tak, og i tillegg subsidierer investeringen. I en smart by så venter du på neste buss, fordi Ruter forteller deg at denne som kommer nå er nesten full, men at det kommer en buss om fem minutter med god plass. I en smart by velger du å sykle til jobb, fordi det er tilrettelagt for sykkel fra der du bor ? selv om du må gjennom tett trafikk i bykjernen.


Smarte byer er den brukeropplevelsen du får som et resultat av mange smarte beslutninger tatt på alle nivåer. Fra byplanleggere og politikere som tar beslutninger med ti års horisont; til deg og meg som innbyggere og enkeltindivider når vi tar en beslutning i nuet, med umiddelbar effekt. Felles for alle disse beslutningene er at lokasjon og stedfestet informasjon er sentralt. Min påstand er at smarte byer må bygges på geografiske data.

 

                         

For å illustrere hvor sentralt lokasjon og stedfestet informasjon er for smarte byer viste vi under konferansen hvordan man kan bruke data crowdsourcet fra innbyggerne gjennom en app som Strava ? plandata fra Oslo kommune og data fra Statens Vegvesen. Ved å kombinere disse får man en unik innsikt som setter oss i stand til å ta smarte beslutninger: kartet viser oss blant annet hvilke gater som er hyppigst brukt av syklister, hvilke kryss det er størst ventetid, og hvor det oftest skjer ulykker. Dette legger grunnlaget for at man tilrettelegger for sykkel der det trengs. Klikk gjerne på bildet ovenfor for å utforske presentasjonen og dataene fra Strava nærmere.

I dette eksemplet benyttet vi sykkelveier, men dette er bare en brøkdel av de geografiske data som faktisk finnes tilgjengelig. Disse kan kombineres i analyser som kan bidra til å at man tar smartere beslutninger, som leder til bedre brukeropplevelse ? og dermed også en smart by.

Smarte byer bygges med Smarte hoder: Kampen om oljeingeniørene

Statoils Anders Opedal var krystallklar i et intervju i for noen uker siden: Fremtidig bemanning i olje- og gassindustri kommer til å bli lavere og man vil måtte gjøre det samme med færre ansatte. Det er ingen tvil om at olje- og gassindustrien er på hell som vekstindustri i Norge og at fremtidens ingeniører vil måtte se mot andre bransjer for å finne jobber fremover.

Heldigvis er det ikke mangel på andre oppgaver å ta tak i for unge og lovende ingeniører. Ja, det vil komme en periode hvor etterspørselen blir lavere, spesielt i enkelte deler av landet. Samtidig finnes det en underskog av arbeidsoppgaver, utfordringer, og muligheter utenfor olje- og gassindustrien i årene fremover. 

«Oljeingeniør» er et vidt begrep, og handler ikke kun om en spesialist på reservoar-, bore- eller brønnteknologi. Dette er en tverrfaglig bransje som sysselsetter ingeniører fra bygg- og anlegg, IT, automatiseringsteknikk og robotisering, sikkerhet, kjemi- og prosessfag, for å nevne noen. Et av fagområdene som er mye benyttet innenfor olje- og gassindustrien er geomatikk. Denne kompetansen er høyt etterspurt også i andre bransjer.

Geomatikkfaget handler om å samle inn, bearbeide, tolke og presentere geografiske data. Samtidig ser vi at kartet blir stadig mer relevant som et IT-basert kommunikasjonsverktøy. Faget er en viktig bidragsyter inn i alt av prosjekter fra beregning av solcellepotensialet i en by, store samferdselsprosjekter, utredning og utbygging av vindmøller til å legge sjøkabler fra Norge til Europa. Med geomatikk får vi ny og unik innsikt i store datamengder på en visuell og intuitiv måte.

Flomanalyse som viser berørte/sperrede veier

I Geodata, som jeg leder, jobber vi med slike prosjekter. Vi er også avhengig av å aktivt jobbe for å være attraktive som arbeidsgiver. For oss innebærer dette blant annet å få kvalitetsstempelet og bli ranket som en av Norges beste arbeidsplasser i den årlige Great Place to Work kåringen. Vi har også et dedikert trainee-program hvor vi sender nyansatte seks uker til California som en «kick-start» på sin arbeidskarriere.

3D kart over Oslo for bruk i geografiske analyser

Min spådom er at en oljebransje på hell vil føre til at de smarteste hodene trekker mot andre bransjer som etterspør deres kompetanse. Selv om vi er inne i en periode hvor pendelen svinger, og det tilsynelatende ser ut som om det er «kjøpers marked» på ingeniørarbeidsmarkedet, vil den svinge tilbake. Andre bransjer vil få øynene opp for potensialet til oljeingeniørene, og makten vil i fremtiden igjen ligge hos kunnskapsarbeideren. Kampen om de beste hodene er på ingen måte over. I Geomatikkbransjen har vi behov for kloke hoder med evne til å sette seg inn i komplekse problemstillinger og håndtere store data. Mange av oljeingeniørene besitter nettopp den kompetansen.

Hvordan smarte byer får oversikt når terrorkaoset inntreffer

Det slår meg stadig hvor ekstremt krevende det er å få oversikt og forståelse for hva som skjer hvor, når terrorkaoset inntreffer. Vi så dette i påsken under terrorangrepene i Brussel, under angrepene i Paris før jul, og i forbindelse med 22. juli her i Norge.

Spørsmål som hva har skjedd hvor, hvor hendelsene ligger i forhold til hverandre, og hva som er berørt, er viktig å få besvart. Når terrorhendelser inntreffer er det også viktig å forstå hva som potensielt kan bli berørt i omgivelsene i aller nærmeste fremtid. Hvilke skoler og barnehager finnes i nærheten?  Hva har vi av samfunnskritiske funksjoner - enten det er strømnett, kraftverk eller sykehus - som potensielt kan berøres eller bli mål i det fremtidige hendelsesforløpet?

Dette er viktige spørsmål å få besvart for de ressursene som er involvert i hendelsen, og det er viktig for media og publikum som har et akutt informasjonsbehov når kaoset inntreffer. Smarte byer sørger for å gi alle nivåer, fra myndigheter som skal planlegge beredskapen, til blålysetater som skal håndtere situasjonen, til media og publikum, svar på disse spørsmålene.

Gjennom å kombinere store mengder geografiske data om samfunnet vårt med «live» data fra felten, både fra myndigheter og publikum, får man et unikt bilde av både hendelsesforløp og konsekvenser. Som vi har sett kommer en uventet hendelse sjelden alene, og for å redde liv må man ta solide beslutninger. Ved å danne et overblikk over hva som skjer når, er det mulig å se et mønster i angrepene. Dette kan hjelpe oss til å evakuere utsatte områder tidlig, samtidig som innsatsen kan rettes mot potensielle mål innenfor angripernes rekkevidde.

I Norge har vi en rekke eksempler på smarte byer som benytter kart for å få denne oversikten, fra Oslo-politiets planlegging av Obamas besøk i 2009, under øvelse Oslofjord, eller Fredrikstad kommunes beredskapsløsning som vist på bildet ovenfor.

La oss ikke lenger snakke om en diffus, ideell fremtid hentet fra science fiction-filmer, der vi drømmer om at vi en gang skal kunne forutse katastrofen før den inntreffer. Mulighetene ligger foran oss nå, teknologien er her. Under en kaotisk terrorsituasjon er kartet i stand til å gjøre den samme informasjonen tilgjengelig og forståelig for alle. Den visuelle og intuitive brukeropplevelsen man får gir en unik og livsviktig oversikt i en ellers uoversiktlig situasjon.

Smart plassering vil få ambulansene frem i tide

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan Smarte byer krever smarte beslutninger og hvordan lokasjon og geografiske data er et sentralt element i å få dette til. Både Dagens Næringsliv og NRK skrev torsdag om at norske ambulanser ikke klarer å innfri målene for responstid som Stortinget vedtok for snart 16 år siden. I Smarte byer plasserer man ressursene slik at ambulansene kommer frem i tide og klarer å innfri Stortingets mål om responstid.

Som Bent Høie sier til DN, så handler dette både om ressursbehov, men også hvorvidt ressursene blir brukt riktig. Dette er et lokasjonsproblem som i aller høyeste grad er løsbart. Det er absolutt mulig å både få mer ut av eksisterende ressurser og samtidig komme nærmere målsetningene. I det minste vil man kunne få konkrete fakta som viser at med de ressursene man har, så er målene satt av Stortinget uoppnåelige.

Smart plassering av ambulanseressurser avhenger av en rekke geografiske variabler. Det handler om demografi. Det vil si hvor man bor, hvor mange som bor der, alderssammensetning og kjønn. Det handler om hvor ting skjer. Hvor skjer det trafikkulykker, hvor har man flere tilfeller av voldelig kriminalitet og hvor større arbeidsplasser, skoler og sykehjem er plassert. Sist, men ikke minst, handler det om veinettet vårt. Hvor går veiene, i hvilken hastighet, hvilken tilstand holder de og hvordan trafikksituasjonen er i løpet av døgnet.



Kartet ovenfor viser et eksempel på en slik analyse med eksisterende ambulansestasjoner (røde sirkler) mot en mer optimal plassering (grønne sirkler) for å nå Stortingets målsetning. Du kan klikke på kartet for en interaktiv versjon.

På samme måte som byggingeniøren beregner optimal plassering og tykkelse av fundamenteringen på en offshore installasjon, kan vi beregne optimal plassering av de enkelte ambulanseressursene ved å benytte variablene ovenfor. Det er et problem med mange variabler og ikke ett klart svar, men det gir oss de fakta vi trenger til å ta smartere beslutninger.

Geir

Våre dumme byer

Smartere byer er en forutsetning for å lykkes med samfunnets viktigste utfordringer - som det grønne skiftet.  Men om Smartere byer skal bli noe mer enn en hype må vi erkjenne at vi i dag har ganske dumme byer - og diskutere hvorfor.

Smarte byer, såkalt Smart City, har vært en del av IT-bransjens hype-vokabular i snart et tiår. Aktører som IBM og Microsoft har alle sine Smart City-initiativer. En rekke artikler i Aftenposten, ComputerWorld og Teknisk Ukeblad er med på å underbygge trenden, og illustrerer hvordan byene våre kan se ut i fremtiden. Også innenfor EU og i en rekke kommuner som Stavanger, Bærum og Oslo er initiativer og prosjekter som tar oss mot en smartere hverdag i gang.

Til tross for gode initiativer og prosjekter, er det et faktum at vi i Norge i dag bor i temmelig dumme byer. Byer som er dummere enn dagens teknologiske realiteter skulle tilsi. Byer som er dummere enn hva Norges priveligerte ressurssituasjon skulle tilsi. Byer som er dummere enn mange andre byer i verden, der de har dårligere forutsetninger enn oss. Hvorfor er det slik?

Vi som jobber med, eller skriver om, dette temaet har slitt med å være konkret på hva en smart by er. Vi har henfalt til svulstige teknologisentriske fremtidsvyer fremfor å snakke konkret om gevinster for deg som innbygger. I dette innlegget vil jeg snu på problemstillingen. All den tid de fleste av oss bor i dumme byer, hva er konsekvensene av dette? Her er en beskrivelse av realitetene i en dum by:

I dumme byer er både innbyggerne, kommuneledelsen og politikerne uinformerte. Innbyggerne i dumme byer forstår ikke hvorfor kommunen ønsker å utvikle akkurat et område til næring eller boliger. De forstår ikke hvorfor kommunen ønsker å avvikle og relokalisere parkeringsplasser til fordel for grøntareal og offentlige uteområder. Kommuneledelsen vet ikke størrelsen på fremtidig befolkning i et gitt område, hvor mange boliger det vil kreve eller hvor og når kriminalitet vil foregå. I dumme byer gir man byggetillatelser i soner hvor det er fare for fremtidig flom eller kvikkleire. I dumme byer forstår ikke politikerne de faktiske implikasjoner av omlegging av en reguleringsplan på trafikk, skoletilbud og næring.

I dumme byer tar man beslutninger basert på følelser, taktikk, posisjonering og politikk. Her rår særinteresser og polariserende diskusjoner med lavt faktainnhold. I stedet for å legge fakta til grunn lar man populistisk og høylytt argumentasjon, i tillegg til politikeres velgerfrieri, trumfe fakta og smarte valg.

I dumme byer tar man kortsiktige beslutninger fordi det tjener de som sitter med beslutningsmakt på kortsiktig basis (så får neste generasjon håndtere konsekvensene). 

I dumme byer bygger vi ikke nye boliger der milliardoppgradering av jernbane, t-bane eller trikk gjør det miljøvennlig og attraktivt å bo. Vi vet heller ikke hvor mange skoleplasser vi vil trenge, eller hvor skolene skal ligge. Og uansett om vi visste det, ville andre hensyn gått foran fakta i beslutningsprosessen.

I dumme byer fører politiske beslutninger til både et dårligere miljø, lavere trivsel, dårligere sikkerhet og beredskap, og dyrere drift. Inngbyggerne får mindere enn de betaler for.

Med utgangspunkt i hva som er en dum by, kan vi enklere illustrere hva som er en smart by:

I smarte byer så sørger man for et godt miljø, og å stimulere til det grønne skiftet. Innbyggerne kjører elektrisk, og man bygger ladestasjoner der hvor behovet er størst. Man sørger for å holde innbyggerne oppdatert på hvor det er ledig kapasitet i sann tid. I smarte byer velger innbyggerne offentlig kommunikasjon fordi de har enkel tilgang fra der de bor, og vet til enhver tid hvor tog, trikk og buss er. Informasjon om hvor og når neste avgang kommer, går i sann tid. I smarte byer velger innbyggerne å investere i grønn energi fordi kommunen forteller innbyggerne hvor man har mest igjen for å bygge solpanel, og stimulerer til dette gjennom samarbeid med Enova og tilførsel av egne midler.

I smarte byer sørger man for en riktig by- og næringsutvikling gjennom godt informerte beslutninger om hvor boområder, skole, vei og tjenestetilbud ligger. Butikker og annen næring etablerer seg hele tiden der kundepotensialet er størst, og man bistår bedrifter i å ta riktig beslutning om hvor bedriften skal ligge.

I smarte byer er man gode på samfunnssikkerhet og beredskap. Man ser politi i gatene når og hvor det er behov for det, og man evner å prioritere riktige oppgaver når krisesituasjoner oppstår.

I smarte byer har innbyggere, kommuneledelse og politikere tilgang til digital kommunikasjon og tjenester både for en mer effektiv saksbehandling, være oppdatert på hva som skjer hvor, og for å kunne samhandle i ulike situasjoner. Kommunen legger ut sine planer digitalt under offentlige høringer, og lar innbyggerne komme med innspill.

Smarte byer handler faktisk om noe så enkelt som å ta smarte beslutninger. For å ta smarte beslutninger krever det at man har fakta og data. Etter flere år med erfaring, har jeg fått førstehåndsinnsikt i at veldig mange av disse beslutningene er knyttet til geografien, og ressursene som er tilgjengelig, i kommunene. Hvis vi ønsker å ta beslutninger for fremtiden, må vi planlegge for fremtiden. For å planlegge for fremtiden må lokasjon og geografiske data være et sentralt element.

Figuren ovenfor viser en visuell fremstilling av hvor Norges befolkning i 2060 bor basert på prognoser fra SSB.

Min oppfordring til rådmenn og andre beslutningstakere omkring i Norge som ønsker å bygge en Smartere Byer er å gjøre som Los Angeles og deres borgermester Eric Garcetti gjorde på fredag - å starte med å tilgjengeliggjøre byens geografiske data i en åpen tilgjengelig portal, deretter bygge apper og tjenester som lar både innbyggere og planleggere utnytte de geografiske dataene. Les mer om dette på denne linken.  

Geir 

hits