Byer er fremtiden, så fremt de bygges riktig

Oslo kommer dårligst ut blant de skandinaviske byene i Ericssons rapport som måler bærekraftig byutvikling og IKT-modenhet blant verdens byer. Smart byplanlegging er en av hovedfaktorene for å nå høyere opp på rangeringen.

Verden er på vei inn i en æra der byenes økonomiske og politiske påvirkning øker hurtig. Flertallet av verdens befolkning bor i byer, og urban bosetting øker. Byer er derfor avgjørende for å løse de store sosiale, miljømessige, og økonomiske utfordringene vi står overfor. For Norge sin del er det spesielt aktuelt å se på boligutvikling i byene. Norske byer er i sterk vekst, og har behov for å holde tritt med befolkningsveksten. En forutsetning for å redusere byens CO2-utslipp er at en stor del av veksten må skje ved transformasjon og fortetting i den allerede bygde byen.



Utfordringen er å ivareta innbyggernes livskvalitet og interesser gjennom å skape gode boliger og uteareal på de rette stedene. Fremtidens byer karakteriseres blant annet ved at:

  • Byer og samfunn er robuste, samtidig som de er tilpasningsdyktige. Nabolag er steder der du både bor, arbeider, handler og underholdes. Innbyggerne har med korte avstander tilgang til viktige tilbud og det du trenger i hverdagen.
  • Nabolagene kjennetegnes ved effektiv bruk av ressurser; individer, organisasjoner og bedrifter deler arealer, eiendeler og tjenester i utstrakt grad.
  • Grønne områder skaper en sammenhengende følelse av natur i de urbane områdene. De bidrar til byens økosystem ved å rense luften, håndtere vannføring, og øker det biologiske mangfoldet.

Heldigvis registrerer jeg at norske politikere er enige i disse tankene. I Oslo kommunes vedtatte kommuneplan kan man blant annet lese:

Oslo kommune vil kanalisere en stor del av veksten til indre by og dens randsoner, der kollektivtilbudet er best. Slik styrkes også Oslos bymessige karakter og muligheten for å utvikle flere urbane kvaliteter. Dette kommer til uttrykk gjennom at flere områder får økt tetthet og et styrket kultur-, handels- og tjenestetilbud, samt mer attraktive by- og gaterom. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser, samtidig som det gjør byen mer attraktiv å bo i.

Vi er åpenbart enige om hvordan fremtidens byer bør se ut, men hvordan kan man sikre at vi bygger i henhold til disse målene? Svaret er god planlegging, og god planlegging bygger på fakta. Vi tror at det er mulig å designe fremtidens smarte byer gjennom bruk av geografisk informasjonsteknologi og -data. I Geodata jobber vi hver dag med å gjøre det enkelt å samle informasjon, presentere det forståelig og dermed konkludere på riktig grunnlag. Kart er et sentralt verktøy i god byplanlegging, der disse visjonene skal realiseres, og vi jobber med å bistå en rekke aktører, både i det offentlige og private, med å utvikle fremtidens byer. Hvis du ønsker å se mer av hvordan vi jobber med Smarte byer finnes det masse informasjon her

Smarte veier: Bedre beslutninger med hobbydata og sanntidsdata

Ved hjelp av hobbydata (crowdsourcet data) kan vi planlegge nye veier smartere. Vi kan samle inn data om folks faktiske bevegelser og dermed ha et helt annet beslutningsgrunnlag enn det vi tradisjonelt har hatt. Med riktig informasjon i sanntid kan vi hjelpe folk til å ta bedre beslutninger om veivalg og transportvalg. Disse tiltakene sammen er et langt steg på vei - for en smartere vei. 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi ved hjelp av data fra appen Strava kombinert med plandata fra Oslo kommune og data fra Statens vegvesen kan se hvor sykkelveiene faktisk bør plasseres. Hva om vi tilsvarende benytter data fra bilenes gps til å se hvor folk kjører når og kombinerer dette med faktiske data om veier, kollektivtransport i sanntid og kjente kjøremønster? 

Da snakker vi muligheter for å koble sammen data, la oss si i en app, der innbyggerne kan velge transportalternativ basert på disse dataene. Tenk deg at Lene står i Asker, hun skal på jobb og vurderer bil eller tog. Appen forteller henne at trafikken står bom stille mens togene går på skinner. Valget er enkelt. Hun tar toget og bidrar dermed til at det blir bittelitt mindre press på veinettet den dagen. Man har tidligere sett at det ofte er små endringer i publikums valg som gir store utslag. Summen av mange små og riktige beslutninger har stor effekt. Ved å påvirke (og optimalisere) publikums beslutninger får man smartere veier.  



Dette er bare ett eksempel på mulighetene når vi kobler sammen forbrukerdata, geografiske data og sanntidsdata.  

Denne uken snakket kollega Tore Jensen om akkurat dette på konferansen Smarte Veger. Litt mer om foredraget han holdt.
 

Forsikring kan vinne marked med høyteknologiske kart

Forsikringsbransjen er en av de bransjene som er spådd å stå overfor en større revolusjon de neste årene. Den viktigste driveren for denne revolusjonen er først og fremst ny teknologi. Også her vil man oppleve en økt grad av automatisering og «robotisering», både i dialogen med kunde og i hvordan man håndterer forsikringssaker. Et av de områdene hvor teknologi vil ha størst påvirkning er i hvordan man er i stand til å tilby kunder skreddersydde prismodeller. Forsikringsselskapene vil i stadig større grad vite mer om kundene gjennom Internet of Things-teknologi (IoT): tilkoblede biler som deler ditt kjøremønster, gjennom personlig helseteknologi med såkalte «wearables» à la Fitbit og lignende applikasjoner som monitorerer vekt, hvilepuls og aktivitetsnivå.

Avansert kartteknologi er et annet område som setter forsikringsselskapene i stand til å tilby mer skreddersydde prismodeller og dermed bli mer konkurransedyktige i kampen om kundene. Gjennom å kombinere data om kundene med data om områder som er utsatt for naturødeleggelser, brannfare, eller kriminalitet er man i stand til å bygge presise analyser og skape en unik innsikt i forsikringsporteføljens risiko. Dette kalles «Location Analytics» og blir i stadig større grad tatt i bruk som grunnlag for prising. Mens man tidligere differensierte pris basert på postnummer og innenfor et relativt grovt rutenett, er man med geografiske analyser i stand til å differensiere basert på hvor en eiendom er plassert i terrenget og ta hensyn til høydeforskjeller. Man kan beregne risiko for overvann og vann i kjeller eller for innbrudd og hærverk. Med geografiske analyser eller «Location Analytics» kan man også identifisere potensielle kunder i et område med lavere risiko som man vil være i stand til å kunne gi en konkurransedyktig pris. Figuren nedenfor illustrerer hvordan man kobler sammen data for flomsoner, kvikkleire og brannfare.


Klikk på figuren for å lese mer detaljert om hva Location Analytics er og kan benyttes til.

Som kunde vil man nok noen ganger oppleve denne utviklingen som et tveegget sverd hvor det for noen betyr at de vil få en riktigere, og dermed bedre pris, i forhold til den risikoen de representerer. For andre igjen vil riktigere pris bety en dyrere forsikring. 

For forsikringsselskapene handler det derimot om å få en bedre forståelse og styring av den totale risikoen i en portefølje av kunder. Den 1. Januar trådte et EU-direktiv kalt Solvens II i kraft, som la til grunn strengere krav til forsikringsbransjens risikostyring. Målet er å sørge for et mer stabilt forsikringsmarked, lignende hva vi ser i finansnæringen ellers. Dette er i det store og hele en heldig utvikling for samfunnet, og legger til rette for en mer rettferdig fordeling av enhvers innskudd i forsikringspotten. Location Analytics gjør dette arbeidet både håndterlig og enkelt for selskapene på markedet.

Det er samtidig potensielt store utfordringer rundt personvern knyttet til dette, noe som krever at flere aktører involveres når slike systemer implementeres. Min mening er uansett at vi må legge til rette for at teknologien kan skape et bedre samfunn.

Geir
 

Norge kommer ingen vei uten digitale ledere

Denne uken deltar jeg for første gang på Arendalsuka. Det skal bli utrolig spennende å møte både politikere og samfunnsdebattanter i foredrag og debatter. Vi skal delta på IKT-Norges stand sammen med andre aktører i IT-Norge, og ikke overraskende vil temaet være smarte byer.

Grunnen til at vi er tilstede er todelt. Vi er der selvfølgelig for å suge til oss kunnskap og innsikt i både samfunnsdebatten og forskjellige problemstillinger tilknyttet samfunnets utvikling, men først og fremst er vi der for å kunne bidra til å øke teknologiforståelsen hos våre folkevalgte og offentlige ledere.

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet har i ulike sammenhenger vært svært eksplisitt på viktigheten av at offentlige toppledere har digital og teknisk kompetanse. Vi vet at vi lever i et samfunn med store økonomiske utfordringer foran oss. Reallønnen til norske arbeidstagere synker, og produktiviteten halter. I Produktivitetskommisjonens andre rapport fra februar blir det konstatert:

Det er store samfunnsmessige gevinster ved å øke digitaliseringen i hele samfunnet og det må legges til rette for digital infrastruktur. Det gjelder også i offentlige virksomheter, hvor ny teknologi kan gi et stort potensial for effektivisering. Det kreves en bedre samhandling mellom IKTsystemer i offentlig forvaltning og en samordnet offentlig informasjonsforvaltning, som også omfatter kommunesektoren.

Mckinsey utgav på sin side en rapport sent i 2014, som anslo at den globale kostnadsreduksjonen som følge av digitalisering kunne være så høy som 1000 milliarder dollar.

Skal man kunne drive og lede digitaliseringen av offentlig sektor, og dermed øke produktiviteten i samfunnet vårt, kreves det at offentlige beslutningstakere forstår både mulighetene og utfordringene som teknologien medfører.

Vi skal gjøre vårt, ved å selvfølgelig snakke om hvordan teknologi og geografiske data kan være med på å bygge fremtidens smarte byer. Et eksempel vi kommer til å snakke om er hvordan moderne IT-teknologi kan forbedre nødetatenes responstider dramatisk. I vår demonstrasjon viser vi hvordan det er mulig å kontinuerlig dynamisk plassere ambulanser der hvor folk til enhver tid er og hvor ting skjer.



Mine forventninger for uken er i utgangspunktet lave, men jeg er optimistisk. Om jeg så bare klarer å åpne øynene og øke teknologiforståelsen til én politiker, byråkrat eller leder, så er det verdt turen!

Geir

 

Kunnskap om dine kunders behov er ikke forbeholdt Silicon Valley

I en tid der webanalyse og big data er buzz-ord når det kommer til å forstå kundenes behov, er det rart at ikke flere prøver å forstå hva som skjer i den analoge verden. Ethvert selskap som bygger en digital tilstedeværelse er godt innforstått med behovet for sofistikert web-analyse. Faktisk bruker 98% av amerikas 500 største internettforhandlere en eller annen form for web-analyse. Det er blitt et essensielt verktøy for å forstå kundenes forbrukermønster, og for å utvikle forbedringer i driften av butikk.

På tross av den omfattende bruken av analyse på nett, bruker relativt få selskaper med fysiske butikker avanserte analyseverktøy for å forstå omverdenen. Dette gjelder både det eksisterende kundegrunnlaget for en butikk og potensielle nye kunder når en ny butikk skal etableres.


«Location analytics» er en teknologi som setter relevant informasjon i system for å hjelpe selskaper i å forstå sine kunders behov. Hvis du driver en butikk innenfor detaljhandelen, kan det for eksempel være relevant å vite gjennomsnittsalderen på menneskene som bor i nærheten av din butikk, gjennomsnittsinntekten, og hvorvidt dette er barnefamilier eller ikke. Denne informasjonen gir verdifull og unik innsikt i hvilke produkter du skal satse på, både når det gjelder utvalg og pris. På samme måte som algoritmer med høy presisjon kan styre hvilke annonser du ser og hvilke tilbud du får på en nettbutikk, kan algoritmene i «location analytics»-teknologien beregne beste beliggenhet eller mix av vareutvalg ut i fra hvor den fysiske butikken er plassert.


Nedenfor ser du et eksempel på hvor en algoritme har analysert kundegrunnlaget til to steder basert på en kjøreavstand i tid fra butikken på fem minutter i bil. Algoritmen beregner det potensielle kundegrunnlaget og beregner fordeling i alder og inntekt (NB: De to adressene i hhv Sandvika og Lørenskog er tilfeldig valgt. Data er basert på tall fra SSB).  



Man ser umiddelbart at lokasjonen i Lørenskog har et betydelig større kundegrunnlag, men inntekt- og aldersfordelingen tilsier at type vareutvalg og produkter du vil kunne selge i de to områdene vil være svært forskjellig.


Vi lever i kundens tidsalder, der selskaper må omfavne en form for intimitet med sine kunder ? både online og offline. Jeg er ikke i tvil om at mange selskaper vil fortsette å seile blindt inn i horisonten når det kommer til å forstå sitt kundegrunnlag og sine kunders forbruksmønster. Noen vil klare seg helt fint, men mange vil sannsynligvis bomme når de skal ta beslutninger på sviktende grunnlag, som for eksempel «magefølelse». De selskapene som lykkes vil derimot være de som omfavner og forstår kundenes behov, og benytter data og algoritmer ? som «location analytics» - som gjør dette mulig.

 Les mer om våre løsninger for retailbransjen, Location Analytics, på våre hjemmesider

 

hits