hits

februar 2016

Smart plassering vil f ambulansene frem i tide

I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan Smarte byer krever smarte beslutninger og hvordan lokasjon og geografiske data er et sentralt element i f dette til. Bde Dagens Nringsliv og NRK skrev torsdag om at norske ambulanser ikke klarer innfri mlene for responstid som Stortinget vedtok for snart 16 r siden. I Smarte byer plasserer man ressursene slik at ambulansene kommer frem i tide og klarer innfri Stortingets ml om responstid.

Som Bent Hie sier til DN, s handler dette bde om ressursbehov, men ogs hvorvidt ressursene blir brukt riktig. Dette er et lokasjonsproblem som i aller hyeste grad er lsbart. Det er absolutt mulig bde f mer ut av eksisterende ressurser og samtidig komme nrmere mlsetningene. I det minste vil man kunne f konkrete fakta som viser at med de ressursene man har, s er mlene satt av Stortinget uoppnelige.

Smart plassering av ambulanseressurser avhenger av en rekke geografiske variabler. Det handler om demografi. Det vil si hvor man bor, hvor mange som bor der, alderssammensetning og kjnn. Det handler om hvor ting skjer. Hvor skjer det trafikkulykker, hvor har man flere tilfeller av voldelig kriminalitet og hvor strre arbeidsplasser, skoler og sykehjem er plassert. Sist, men ikke minst, handler det om veinettet vrt. Hvor gr veiene, i hvilken hastighet, hvilken tilstand holder de og hvordan trafikksituasjonen er i lpet av dgnet.



Kartet ovenfor viser et eksempel p en slik analyse med eksisterende ambulansestasjoner (rde sirkler) mot en mer optimal plassering (grnne sirkler) for n Stortingets mlsetning. Du kan klikke p kartet for en interaktiv versjon.

P samme mte som byggingeniren beregner optimal plassering og tykkelse av fundamenteringen p en offshore installasjon, kan vi beregne optimal plassering av de enkelte ambulanseressursene ved benytte variablene ovenfor. Det er et problem med mange variabler og ikke ett klart svar, men det gir oss de fakta vi trenger til ta smartere beslutninger.

Geir

Vre dumme byer

Smartere byer er en forutsetning for lykkes med samfunnets viktigste utfordringer- som det grnne skiftet. Men om Smartere byer skal bli noe mer enn en hype m vi erkjenne at vi i dag har ganske dumme byer - og diskutere hvorfor.

Smarte byer, skalt Smart City, har vrt en del av IT-bransjens hype-vokabular i snart et tir. Aktrer som IBM og Microsoft har alle sine Smart City-initiativer. En rekke artikler i Aftenposten, ComputerWorld og Teknisk Ukeblad er med p underbygge trenden, og illustrerer hvordan byene vre kan se ut i fremtiden. Ogs innenfor EU og i en rekke kommuner som Stavanger, Brum og Oslo er initiativer og prosjekter som tar oss mot en smartere hverdag i gang.

Til tross for gode initiativer og prosjekter, er det et faktum at vi i Norge i dag bor i temmelig dumme byer. Byer som er dummere enn dagens teknologiske realiteter skulle tilsi. Byer som er dummere enn hva Norges priveligerte ressurssituasjon skulle tilsi. Byer som er dummere enn mange andre byer i verden, der de har drligere forutsetninger enn oss. Hvorfor er det slik?

Vi som jobber med, eller skriver om, dette temaet har slitt med vre konkret p hva en smart by er. Vi har henfalt til svulstige teknologisentriske fremtidsvyer fremfor snakke konkret om gevinster for deg som innbygger. I dette innlegget vil jeg snu p problemstillingen. All den tid de fleste av oss bor i dumme byer, hva er konsekvensene av dette? Her er en beskrivelse av realitetene i en dum by:

I dumme byer er bde innbyggerne, kommuneledelsen og politikerne uinformerte. Innbyggerne i dumme byer forstr ikke hvorfor kommunen nsker utvikle akkurat et omrde til nring eller boliger. De forstr ikke hvorfor kommunen nsker avvikle og relokalisere parkeringsplasser til fordel for grntareal og offentlige uteomrder. Kommuneledelsen vet ikke strrelsen p fremtidig befolkning i et gitt omrde, hvor mange boliger det vil kreve eller hvor og nr kriminalitet vil foreg. I dumme byer gir man byggetillatelser i soner hvor det er fare for fremtidig flom eller kvikkleire. I dumme byer forstr ikke politikerne de faktiske implikasjoner av omlegging av en reguleringsplan p trafikk, skoletilbud og nring.

I dumme byer tar man beslutninger basert p flelser, taktikk, posisjonering og politikk. Her rr srinteresser og polariserende diskusjoner med lavt faktainnhold. I stedet for legge fakta til grunn lar man populistisk og hylytt argumentasjon, i tillegg til politikeres velgerfrieri, trumfe fakta og smarte valg.

I dumme byer tar man kortsiktige beslutninger fordi det tjener de som sitter med beslutningsmakt p kortsiktig basis (s fr neste generasjon hndtere konsekvensene).

I dumme byer bygger vi ikke nye boliger der milliardoppgradering av jernbane, t-bane eller trikk gjr det miljvennlig og attraktivt bo. Vi vet heller ikke hvor mange skoleplasser vi vil trenge, eller hvor skolene skal ligge. Og uansett om vi visste det, ville andre hensyn gtt foran fakta i beslutningsprosessen.

I dumme byer frer politiske beslutninger til bde et drligere milj, lavere trivsel, drligere sikkerhet og beredskap, og dyrere drift. Inngbyggerne fr mindere enn de betaler for.

Med utgangspunkt i hva som er en dum by, kan vi enklere illustrere hva som er en smart by:

I smarte byer s srger man for et godt milj, og stimulere til det grnne skiftet. Innbyggerne kjrer elektrisk, og man bygger ladestasjoner der hvor behovet er strst. Man srger for holde innbyggerne oppdatert p hvor det er ledig kapasitet i sann tid. I smarte byer velger innbyggerne offentlig kommunikasjon fordi de har enkel tilgang fra der de bor, og vet til enhver tid hvor tog, trikk og buss er. Informasjon om hvor og nr neste avgang kommer, gr i sann tid. I smarte byer velger innbyggerne investere i grnn energi fordi kommunen forteller innbyggerne hvor man har mest igjen for bygge solpanel, og stimulerer til dette gjennom samarbeid med Enova og tilfrsel av egne midler.

I smarte byer srger man for en riktig by- og nringsutvikling gjennom godt informerte beslutninger om hvor boomrder, skole, vei og tjenestetilbud ligger. Butikker og annen nring etablerer seg hele tiden der kundepotensialet er strst, og man bistr bedrifter i ta riktig beslutning om hvor bedriften skal ligge.

I smarte byer er man gode p samfunnssikkerhet og beredskap. Man ser politi i gatene nr og hvor det er behov for det, og man evner prioritere riktige oppgaver nr krisesituasjoner oppstr.

I smarte byer har innbyggere, kommuneledelse og politikere tilgang til digital kommunikasjon og tjenester bde for en mer effektiv saksbehandling, vre oppdatert p hva som skjer hvor, og for kunne samhandle i ulike situasjoner. Kommunen legger ut sine planer digitalt under offentlige hringer, og lar innbyggerne komme med innspill.

Smarte byer handler faktisk om noe s enkelt som ta smarte beslutninger. For ta smarte beslutninger krever det at man har fakta og data. Etter flere r med erfaring, har jeg ftt frstehndsinnsikt i at veldig mange av disse beslutningene er knyttet til geografien, og ressursene som er tilgjengelig, i kommunene. Hvis vi nsker ta beslutninger for fremtiden, m vi planlegge for fremtiden. For planlegge for fremtiden m lokasjon og geografiske data vre et sentralt element.

Figuren ovenfor viser en visuell fremstilling av hvor Norges befolkning i 2060 bor basert p prognoser fra SSB.

Min oppfordring til rdmenn og andre beslutningstakere omkring i Norge som nsker bygge en Smartere Byer er gjre som Los Angeles og deres borgermester Eric Garcetti gjorde p fredag- starte med tilgjengeliggjre byens geografiske data i en pen tilgjengelig portal, deretter bygge apper og tjenester som lar bde innbyggere og planleggere utnytte de geografiske dataene. Les mer om dette p denne linken.

Geir