hits

juni 2014

Falsk trygghet p sjen

Stoler du blindt p GPS-en nr du navigerer p sjen? Det kan f katastrofale flger.

Aktiviteten i den norske skjrgrden er proporsjonal med temperaturen, og har eksplodert med en fantastisk vr og forsommer. Vi er et av verdens mest maritime folk, og i lpet av btsesongen er nr halvparten av alle nordmenn om bord i en fritidsbt. For nyte btlivets gleder i trygghet lener vi oss stadig mer p ny teknologi som har gjort kysten vr mer tilgjengelig. Kartplottere og GPS er blitt vanlig utstyr som gjr det enkelt navigere og ferdes til sjs.

Det snakkes mye om srbarhet i samfunnet, og min pstand er at vr strste srbarhet er ubegrenset tillit til teknologi og manglende forstelse for dens svakheter og begrensninger. Vi stoler p mobiltelefonen som kommunikasjonskanal i en ndssituasjon, og vi kjrer tynnkledde over fjellet vinterstid i den tro at bilen aldri stopper. Ikke minst stoler mange blindt p kartet og GPS-en nr vi navigerer til sjs. Dette kan f katastrofale flger for btfolk.

Hva er egentlig problemet? Problemet er at summen av usikkerheten i flere ledd krever at vi er mer varsomme.

Den frste utfordringen er det skrevet en del om den siste tiden, bl.a. i VG om hvordan mangel p oppdaterte kart gir en falsk trygghet. I en underskelse blant 3000 btfrere sier hele 43% at de har gamle kart i sin kartplotter (fire r eller eldre). Dette til tross for at det oppdages nye grunner og gjres endringer p farleden hvert eneste r. Bare i fjor oppdaget Sjkartverket 1350 nye grunner, og man anslr at det fortsatt kan vre opp til 35.000 grunner som enn ikke er oppdaget.

Den andre utfordringen handler om nyaktigheten p din posisjon. Mange tar det for gitt at GPS-teknologi er nyaktig. Hele tiden. I virkeligheten har GPS en feilmargin p fem meter det meste av dgnet, og i 10% av tiden kan feilmarginen ligge p mellom fem og 25 meter. Nr man navigerer etter kartplotter m man ta hyde for dette og operere med solide marginer i forhold til grunner og sjmerker.

Den tredje utfordringen er knyttet til nyaktigheten i stedfesting av grunner og sjmerker. Det er to forhold som medfrer usikkerhet her: Mlemetode i produksjon av kartet og forflytning av sjmerker. Norge har verdens nest lengste kystlinje (etter Canada) og det er fortsatt store deler som kun er kartlagt med eldre metoder. Selv om det meste etter hvert er kartlagt med GPS og enkeltstrle ekkolodd, finnes det faktisk grunner i kartgrunnlaget som kun er manuelt krysspeilet og mlt med lodd. I tillegg skjer forflytning av sjmerker gradvis over tid som flge av naturkrefter, og da primrt is, i vre farvann. Derfor gjres det stadig en viktig jobb med oppdatere kartgrunnlaget med mer moderne og nyaktige mlinger fra multistrle ekkolodd. Kystverket har en formidabel oppgave og forvalter over 22.000 sjmerker langs norskekysten, mange av disse er flytende med forankring i bunn. De m regelmessig reposisjoneres og str ndvendigvis ikke lenger der de opprinnelig var merket av i kartet.

Illustrasjon som viser omrdene som er sjmlt/dybdekartlagt med moderne metoder (utfrt med multistrle-ekkolodd) og hvor man har eldre mlinger (mlt med enkeltstrle-ekkolodd). Kilde: NRK/Kartverket

Det viktige forst for deg som btfrer er at det er usikkerhet i mange ledd: Nyaktigheten i GPS-en som fastsls din posisjon, nyaktigheten i stedfesting av grunner og sjmerker, nyaktigheten i mling av dybder og grunner og hvor oppdatert kartgrunnlaget ditt er. Samtidig ER kartplottere og GPS fantastiske verkty i de aller fleste situasjoner, og representerer et fremskritt som gjr sjen mer tilgjengelig for btfolk. Husk bare at usikkerheten i hvert ledd kan summere seg opp og i verste fall blir farlig stor. Forst dette, bruk i tillegg ogs yne, rer, sunn fornuft og kanskje fremfor alt - hold lav fart i farvann hvor marginene kan vre sm. S fr du en trygg tur p fjorden i sommer!

Geir