hits

september 2015

Kommune-sammensling: Burde vi ikke ogs snakke om kommunedeling Sanner?

Kommunesammensling har vrt et hett tema i kommunevalgkampen og vil fortsette vre det i rene fremover. Nylig lanserteNHO kommunekartet hvor man gr fra dagens 428 kommuner og ned til 77 kommuner. Debatten s langt har nesten utelukkende handlet om sammensling av eksisterende kommuner, men hva med kommunedeling der det er mer hensiktsmessig?

Kommunalminister Sanner og ekspertutvalget har vrt tydelig p at flere kriterier -deriblant at geografi og bosetningsmnster m spille en viktig rolle, og ikke bare et ensidig fokus p antall innbyggere og strrelse. S la oss legge de eksisterende kommunegrensene helt til side, og bruke faget geografi og moderne IT-verkty til designe oss frem til en mer optimal kommunestruktur enn den vi har i dag! Det betyr ikke bare sammensling av kommuner, men ogs deling av kommuner i mer hensiktsmessig deler.

Vi bruker flgende designkriterier:

  • Antall kommuner: I dette tilfellet bruker vi 100 som et mltall. I prinsippet kunne det ha vrtbde lavere og hyere, men det pvirker naturligvis hvordan kommunekartet vil bli seende ut.
  • Definerte tettsteder: Dette er listen over tettstederhvor offentlige tjenester og andre strre arbeidsplasser typisk ligger i dag, og som fortsette liggep samme sted ifremtiden.

Dette er i praksis det vi har behov for vite og med dette utgangspunktet lar vi datamaskinen beregne kjreavstanden til nrmeste sentrum for hvert adressepunkt i hele Norge. Samtidig tilordner vi hver adresse til nrmeste tettsted uavhengig av eksisterende kommune- og fylkesgrenser. Da fr vi et nytt kommunekart basert p et geografisk design som tar hensyn til hvor folk bor og som ignorer bde eksisterende kommune- og fylkesgrenser.

Det nye kommunekartet- med kommunedeling

Den nye kommunestrukturen gir betydelig frre kommuner og har noen interessante karakteristikker. Basert p vre analyse, viser eksemplet nedenfor at 86% av befolkningen har en kjreavstand til nrmeste kommunesentrum p maksimum 30 minutter, og de aller fleste betydelig kortere. Til tross for en reduksjon fra 428 til 103 kommuner, vil de aller fleste fortsatt bo i en overkommelig avstand til et kommunesentrum fordi vi i vr modell ogs splitter, og ikke bare slr sammen. Klikk p kartet nedenfor og du kommer til kartet som dekker hele Norge.

Samtidig som designet i utgangspunktet skaper store enheter, s er den mest opptatt av hvor folk bor. Det etableres bde store kommuner, som eksempelvis sammenslingen av Fredrikstad og Sarpsborg med 134.000 innbyggere,og ogs mindre kommuner som Rakkestad med 12.000 innbyggere bestende av personer fra tidligere Sarpsborg, Eidsberg, Marker og Aremark.Det blir altssammensling- og splitting langs akser som reflekterer dagens transport- og bosetningsmnster.

I utgangspunktet vil vi se strre og sterkere enheter ja, men samtidig vil disse enhetene (kommunene) ta mer hensyn til geografien og bosetningsmnster.

Analysen er frst og fremst et eksempel p hvordan man kan gjennomfre en kommunereform basert p geografi. Samtidig m man erkjenne atdet mgjres individuelle vurderinger og avveininger. Min oppfordring til Sanner og hans medarbeidere er tenke helt nytt og ut av boksen og benytte geografi-faget til ta smarte vurderinger- og som igjen frer til smartere til beslutninger.